Forside    Kirkevekst    Data    Lydteknikk    Stikkordliste    Om Meg    Gjestebok    UK.gif

Database applikasjonen Microsoft Access

av Jan Einar Visnes Print  
07. jan 2005 22:43

Microsoft Access er et database program som både er enkelt å bruke og hvor det er mulig å lage avanserte og skreddersydde løsninger. Det er svært intuitivt å bruke og man kan raskt lage enkle og omfattende løsninger.

Men som med alt annet er der allikevel en terskel for å komme i gang med å utvikle database-applikasjoner i Access. Først og fremst er det viktig å forstå konseptet med strukturerte data, at man jobber med tabeller, rader og kolonner. Et word dokument til sammenligning, er laget for å håndtere alle typer informasjon, helt ustrukturert, man kan skrive hva som helst hvor som helst. Excel er et annet eksempel på ustrukturert informasjon, skjønt informasjonen her er noe mere strukturert. Dvs. at noe informasjon må skrives inn bestemte steder for at regnearket skal oppdatere seg automatisk.

Men Access derimot er mye strengere på hvordan informasjonen skrives inn og struktureres. Dette gir flere fordeler, blant annet at dataene blir ryddigere, lettere å finne igjen informasjon og bedre struktur og oversikt. Dette fører til bedre kvalitet på informasjonen, og nytteverdien blir større når man har data man kan stole på. Det blir enklere å sortere dataene, og sette på filter for å hente ut en bestemt del av en liste.

Selv om Microsoft Access er enkel å bruke, er den allikevel kraftig og fleksibel. Og i prosessen med å bygge opp en databaseløsning er det 4 områder man aldri blir fult utlært i:

1. Tabellstruktur: Hvordan tabellene skal bygges opp og linkes sammen er den viktigste faktoren når man skal bygge en database. Har man en dårlig datastruktur vil arbeidet med å bygge opp brukergrensesnittet også bli vanskelig. Vedlikehold av dataene blir håpløs, og kvaliteten på informasjonen blir dårlig.

2. Spørringer: Spørringer handler om å stille spørsmål til databasen for å hente ut den informasjonen man trenger. Man kan hente ut deler av en tabell, noen av radene eller noen av kolonnene. Man kan kople sammen flere tabeller og vise utvalgte kolonner fra flere tabeller samtidig (f.eks kunde-tabellen og faktura-tabellen). Man kan gjøre beregninger som telle antall rader, summeringer, finne minimum og maksimumsverdi, gjennomsnitt, standardavvik osv. Og man kan også bruke spørringer til å gjøre oppdateringer på flere rader (også kalt poster) samtidig. Det er utviklet et eget språk for å stille slike spørsmål til databasen, kalt Structured Query Language forkortet til SQL.

3. Brukergrensesnitt: Dette handler om å lage skjermbilder og rapporter, som er både lette å bruke og enkle å forstå, med andre ord selvforklarende. Det handler om å lage ryddige og behagelige skjermbilder som det er effektivt å arbeide med. En ting man kan ha i bakhodet her er å lage skjermbildene slik at man skal kunne slippe å flytte hendene fra tastaturet til musen hele tiden, men også kunne bruke spesialtaster på tastaturet som for eksempel tabulator og enter tasten til å bekrefte og gå til neste felt i stedet for å klikke på OK tasten med musen.

4. Automatisering/programmering: Mye av det som skal gjøres med dataene i en database kan også automatiseres. Å lære seg programmering er en ting, å lære seg hvordan programmet skal fungere effektivt (gode algoritmer) er en helt annen ting.

Disse fire tingene er enkle å lære (i alle fall de tre første) men vanskelige å bli dyktige på, men øvelse gjør mester. Jeg vil anbefale å utvikle databaseløsninger for flere ulike prosjekter i stedet for å dyktiggjøre seg på et prosjekt.


Relaterte Artikler:
Eksterne Artikler:
Google search:
Jan Einar Visnes
Internett/Google
Sponsorer: